(40) Førtiende knutepunkt

Alt i alt var herr Blikkfeste egentlig grei,
for han prøvde jo aldri på å være lei.
De som kjente ham mente han kanskje var gal.
For hans komme til himmel og hav var total.

(39) Trettiniende knutepunkt

Når herr Blikkfeste lot praktisere gitar
var herr Blikkfeste ganske vidunderlig rar.
På hans særegne vis ble forent dur og moll
i en toneart Blikkfeste kalte kontroll.

(38) Trettiåttende knutepunkt

En gang Blikkfeste gikk seg en styrkende tur,
var herr Blikkfeste vel ualminnelig lur.
Midt på veien han gikk, som en annen basill.
Han sa: Er jeg i veien, kan jeg være snill!

(37) Trettisjuende knutepunkt

Som en kunstner fra normaliteten satt fri,
var herr Blikkfeste egentlig uten verdi.
Men han passet på at han fikk rikelig lønn.
Han sa: Ingen i verden er egentlig skjønn.

(36) Trettisjette knutepunkt

Når han ga opp en diktsamling, så den som svak,
ble herr Blikkfeste rasende. Det ble en sak
som han sår diskuterte til Gud måtte gi
ham en sinnssyk omstendighet å ha vært i.

(35) Trettifemte knutepunkt

På herr Blikkfestes bord sto en kaffekopp, støtt,
da herr Blikkfeste fryktet for det å bli trøtt.
Men til avsluttet virke den kopp aldri kom.
Det er tanken som teller, var Blikkfestes dom.

(34) Trettifjerde knutepunkt

For herr Blikkfeste var det en inderlig drøm,
det å være som andre, omtenksom og øm.
Så han kysset og klemmet en hver, slik at han
fikk det for seg at han var en sensitiv mann.

(33) Trettitredje knutepunkt

I herr Blikkfestes hode var allting helt klart
når det bare var opplevd og faktisk erfart.
Så herr Blikkfeste prøvde seg stadig vekk på
å få tiden han brukte på kos til å gå.

(32) Trettiandre knutepunkt

Da herr Blikkfeste hadde et true to life blikk
for sondert alkymisme og den slags mystikk,
produserte han dikt som han påsto var gull,
om enn alt hva herr Blikkfeste gjorde, var tull.

(31) Trettiførste knutepunkt

For herr Blikkfeste var det et terrible svinn,
det å komme til kort og gå ut av sitt skinn.
Så herr Blikkfeste åpnet hver samtale med
å fortelle at han ville være i fred.

(30) Trettiende knutepunkt

I herr Blikkfeste var der kun ett stille sinn.
Dette var spesielt, for normalt var der spinn.
Men han roet seg når han fikk øye på garn,
og på strikkepinner som avstedbragte barn.

(29) Tjueniende knutepunkt

Da herr Blikkfeste var en slags sanger av rang,
var det uklart om Blikkfeste egentlig sang
når han utførte sine melodiske sprang
eller om det var ånder som således klang.

(28) Tjueåttende knutepunkt

Da herr Blikkfeste gikk for å være sjarmør,
åpnet Blikkfeste alltid for kvinnen en dør.
Om det ikke var dør der han kunne få opp,
fikk sjarmeringen Blikkfeste gjorde en stopp.

(27) Tjuesjuende knutepunkt

I herr Blikkfestes kristelighet var det fint
å tilkjennegi anger og være forpint.
Så herr Blikkfeste mente at det var for flaut
om en kristen var gladlynt og freidig og staut.

(26) Tjuesjette knutepunkt

Den gang Blikkfeste jobbet, var han offiser.
Og da lærte herr Blikkfeste seg en maner.
Han lot alltid en kvinne gå foran seg der
han fikk lov, så han slapp å se på sine tær.

(25) Tjuefemte knutepunkt

Tiden gikk før herr Blikkfeste noen ting rakk.
Slik at han mistet troen på sin almanakk,
den som viste at tiden var noe han fikk.
Bare tull, sa herr Blikkfeste, da tiden gikk.

(24) Tjuefjerde knutepunkt

Det er morsomt, sa Blikkfeste, når det går greit.
Når det ikke går greit, mente han, er det leit.
Så herr Blikkfeste prøvde bestemt ikke på
å forstå det som mennesket Blikkfeste så.

(23) Tjuetredje knutepunkt

Når det kom til å flørte, var Blikkfeste svak.
Han bekymret seg alltid. Han stilte seg bak.
Og det synes en flørtende kvinne er dumt.
Ikke minst fordi det da i speilet blir tomt.

(22) Tjueandre knutepunkt

Da herr Blikkfeste var konkurranseutsatt,
tok ei jente han skuet herr Blikkfeste fatt.
Hun beviste for Blikkfeste at det går an
kun å være bekymret for å være mann.

(21) Tjueførste knutepunkt

Da herr Blikkfeste så på galopp og på trav
sa han forskjellen var å gå på og gå av.
Men han mistet kontrollen og nesen ble lang
da han etterpå fikk å se hester i sprang.