(40) Førtiende knutepunkt

Alt i alt var herr Blikkfeste egentlig grei,
for han prøvde jo aldri på å være lei.
De som kjente ham mente han kanskje var gal.
For hans komme til himmel og hav var total.

(39) Trettiniende knutepunkt

Når herr Blikkfeste lot praktisere gitar
var herr Blikkfeste ganske vidunderlig rar.
På hans særegne vis ble forent dur og moll
i en toneart Blikkfeste kalte kontroll.

(38) Trettiåttende knutepunkt

En gang Blikkfeste gikk seg en styrkende tur,
var herr Blikkfeste vel ualminnelig lur.
Midt på veien han gikk, som en annen basill.
Han sa: Er jeg i veien, kan jeg være snill!

(37) Trettisjuende knutepunkt

Som en kunstner fra normaliteten satt fri,
var herr Blikkfeste egentlig uten verdi.
Men han passet på at han fikk rikelig lønn.
Han sa: Ingen i verden er egentlig skjønn.